Om Padel

Padel er en fartsfylt og sosial racketsport som kombinerer elementer fra både tennis og squash. Sporten slik vi kjenner den i dag, fikk sine offisielle regler i 1974, og har siden vokst raskt i popularitet verden over.

Padel spilles hovedsakelig som double (to mot to), og bruker samme poengsystem som tennis. Banen er 10 × 20 meter, og underlaget kan være betong, sement, plast eller kunstgress. En spiller med spesialdesignede padelracketer.

Det som virkelig skiller padel fra andre racketsporter, er omgivelsene: Banen er omgitt av fire meter høye vegger laget av glass eller mur. Ballen forblir i spill selv etter å ha truffet veggene – noe som gir spillet en unik og dynamisk dimensjon, lik squash.

Padel-VM ble arrangert for første gang i 1992, og både verdens- og europamesterskapet avholdes annethvert år.

Det finnes mange muligheter når det gjelder å spille padel i Norge. Nedenfor vil vi forsøke å gi dere en oversikt.
Mange klubber og sentre har daglige aktiviteter som americano og mexicano, hvor man kan spille med og mot andre spillere på sitt eget nivå.
I tillegg tilbys det også treningsopplegg for nybegynnere, lettøvede og erfarne padelspillere.
Du kan finne en oversikt over alle klubber og padelsentre på vår hjemmeside. 

Spill med i NTPF-turneringer
Drømmer du om å delta i turneringer, konkurrere mot andre og få poeng til rankinglisten, finnes det også mange muligheter.
For nye spillere anbefales det å delta i en NTPF50-turneringer. Du kan finne en oversikt over de kommende turneringene i vår kalender, hvor du også kan søke etter den klassen du ønsker å spille i.
Husk at du må ha lisens hos NTPF for å delta i NTPF-turneringer, og at det også påløper et påmeldingsavgift ved registrering på en turnering.

Lyst til å spille padel? Her er de grunnleggende reglene du trenger å vite:

 Spillformat

• Alltid double – 2 mot 2 – på en standard bane (10 x 20 meter).

 Poengsystem

• Scoringen følger samme system som i tennis: 15–30–40–game.

 Bane og linjer

• Linjene brukes kun ved serve.

• Etter serve spiller man hele banen, inkludert veggene.

 Serve

• Serven skal alltid slås diagonalt inn i motstanderens servefelt.

• Ballen skal først sprette i bakken før den eventuelt treffer glassveggen.

• Treffer den gitterveggen direkte etter sprett = feilserve.

• Du har to forsøk på å få inn en godkjent serve.

 Uteball

• Ballen må sprette i bakken før den treffer veggen hos motstanderen.

• Går ballen direkte i veggen på motstanderens side uten å treffe bakken først, er den ute.

 Spillet i gang

• Du kan slå ballen direkte (volley), etter én sprett, eller etter sprett i glass-/gitterveggene.

• Du har lov til å bruke din egen glassvegg for å slå ballen over til motstanderen.

• Nettkontakt på egen side er ikke lov.

Scoringssystemet i padel ligner mye på det en kjenner fra tennis.

Poeng i et spill

Hvert spill telles slik: 0 – 15 – 30 – 40 – game

Hvis stillingen blir 40–40 (deuce/golden point), må en spiller eller et lag vinne to poeng på rad ved duece eller et poeng ved golden point for å vinne game. Ved duece får en først fordel, og så må man vinne det neste poenget for å avgjøre.

Sett og kamper

En padelmatch spilles vanligvis som best av 3 eller 5 sett.

• For å vinne et sett, må du vinne 6 spill (games).

• Er stillingen 5–5, spilles settet videre til 7.

• Er det fortsatt jevnt på 6–6, går man over til en tiebreak.

Tiebreak-regler

I en tiebreak gjelder egne regler:

• Spilles til 7 poeng

  • Du må vinne med minst to poengs margin

I padel er det flere måter å skaffe seg poeng på. Her er de vanligste situasjonene som gir deg poeng:

Du får poeng når:

• Ballen spretter to ganger på motstanderens banehalvdel.

• Motstanderen slår ballen i nettet.

• Ballen går direkte ut av banen eller treffer en av dine vegger – uten å ha vært i bakken først.

• Motstanderen treffer ballen i eget nett.

• Ballen treffer motspilleren et annet sted enn racketen.

• Motstanderen gjør et dobbelt treff (treffer ballen to ganger).

• En spiller berører nettet eller nettstolpen.

• Ballen slås tilbake over nettet før den har kommet over til deres side (f.eks. etter sprett på bakveggen).

• Ballen din treffer burrammen etter en korrekt sprett i bakken (motstanderen kan likevel returnere ballen hvis den fortsatt er i spill).

• Ballen treffer en gjenstand som henger i taket eller på veggene (som lamper, bjelker osv.).

  • En liggende ball på motstanderens side blir truffet – hvert lag har ansvar for å rydde vekk baller fra banen.

Servereglene i padel skiller seg litt fra tennis. Her er alt du trenger å vite for å serve riktig:

Grunnregler for serve:

• Serven skal alltid slås diagonalt til motstanderens motsatte serviceboks.

• Ballen må slås under eller i midjehøyde – ikke kastes opp som i tennis.

• Du spretter ballen i bakken før du slår den.

• Du må stå bak egen serverute, mellom senterlinjen og sideveggen.

• Minst én fot må være i bakken under serven.

• Du kan ikke gå, løpe eller hoppe når du server – små bevegelser med føttene er greit, så lenge posisjonen ikke endres.

Gyldig serve:

• Ballen spretter i motstanderens riktige serveboks.

• Den kan treffe glassveggen etter første sprett – det er fortsatt gyldig.

Ugyldig serve:

• Ballen treffer nettveggen etter sprett – det er feil.

• Du bommer på både første- og andreserv (dobbel feil).

• Du bryter noen av posisjonsreglene ved serven.

Serveregler i sett:

• I starten av hvert sett bestemmer laget hvem som skal serve først.

• Du kan også velge å bytte mottakerside med lagkameraten før hvert sett.

Hva skjer ved nettberøring?

• • Hvis ballen treffer nettet, men lander riktig i motstanderens serveboks – da får du ta serven på nytt.

Bruk av glassvegger:

Glassveggene er en viktig del av spillet, og du kan bruke dem på ulike måter:

• Ballen kan sprette opp på glassveggen etter at den har truffet bakken, og den er fortsatt i live.

• Du kan bruke din egen glassvegg for å sende ballen tilbake til motstanderen.

• Hvis ballen først spretter på bakken og deretter på nettet, er den fortsatt i spill (gjelder ikke ved serve).

• Hvis du slår ballen i nettveggen på din egen side, mister du poenget.

Ugyldig bruk av veggene:

• Hvis ballen går direkte i motstanderens nett eller glassvegg, uten at den har truffet bakken først, regnes den som ute.

Padel, også kalt padeltennis, er en sport som kombinerer elementer fra tennis og squash. Den ble opprinnelig utviklet i Mexico i 1969 av Enrique Corcuera, som bygde en mindre versjon av en tennisbane på eiendommen sin, omgitt av vegger hvor ballen kunne spilles mot. Banen var mindre enn en vanlig tennisbane, og han brukte et solid tre- eller gummiracket uten strenger – et tidlig kjennetegn ved padel.

Utvikling og spredning

1. 1970-tallet – Spania:
   Sporten spredte seg til Spania, hvor José Antonio Cabrera og Cajetano Alfonso videreutviklet reglene. Her ble padel populært som fritidssport, særlig i klubber og hoteller, fordi banen krevde mindre plass og sporten var lett tilgjengelig for alle aldre.

2. 1980-tallet – Internasjonal interesse:
   Spania ble sentrum for padels utvikling, og sporten begynte å spre seg til Argentina og andre latinamerikanske land. Argentina ble kjent for å produsere noen av de mest talentfulle padelspillerne i verden.

3. 1990-tallet – Formelle konkurranser:
   Offisielle padelforbund ble etablert, og de første nasjonale og internasjonale turneringene dukket opp. Sporten fikk mer struktur med faste regler og standardiserte banestørrelser.

4. 2000-tallet til i dag – Global spredning:
   Padels popularitet vokste i hele Europa, særlig i Spania, Sverige, Italia og Belgia. I dag er padel en av de raskest voksende idrettene i verden, med profesjonelle ligaer, internasjonale turneringer og millioner av spillere globalt.

Kjennetegn ved padel

• Banestørrelse: 20 x 10 meter, med glass- og metallvegger.

• Utstyr: Solid padelbat (uten strenger) og en lavkomprimert tennisball.

• Spill: Double (to mot to) er standard; ballen kan spilles mot veggene.

• Popularitet: Lett å lære, sosial og fysisk krevende, noe som gjør sporten attraktiv for alle aldre.